Noicy vokste opp med puddelen Nokia som mamma, ettersom den egentlig moren fikk så mange valper mens Nokia bare fikk en...

Marit var redd hunden skulle rote seg ut på trafikert vei og bli overkjørt, og når man legger til at dette var i et område der det i høst har blitt drept jakthunder av ulv og gaupa nylig har fellt en elg like ved Marits hus og det også holder til en flokk med villsvin i området, kan man jo bare tenke seg hvor redd Marit og mannen hennes har vært for hunden sin!

Det er gjerne en hel flokk av hunder når Marit er på tur

Ble skremt bort av en stor hund

- Vår lille «skrikerunge» Noicy forsvant fra Sandbekk Mølle onsdag i 13-tiden, forteller Marit.

- Vi gikk lang tur der og etterpå skulle vi besøke en dame med to schäfere, som bodde 500 meter fra den gamle restaurerte mølla. De jaget Noicy rundt inne i hagen til hun kom seg ut av gjerdet og borte var hun.

De store hundene ble kalt inn og Marit dro avsted med bilen for å lete. Men Noisy er liten og hvit, og slett ikke lett å få øye på i en snødekket skog om hun ikke ønsket å bli sett. Og Noicy ønsket ikke å bli sett, hun var vettskremt og våget seg ikke frem når «mamma» ropte, selvom hun nok antagelig hørte henne til å begynne med.

Når Per ikke har isjas og legger ut spor for å få forsvunne hunder hjem er han aktiv i bl.a. agility, her med Noicy's pleiemor Nokia

Hva gjør man vel ikke for en elsket hund?

Hele dagen kjørte Marit omkring i sin lille røde bil og var vel innom hvert eneste hus mellom Halden og Degernes sentrum.

Om man kjører bil er det er over èn mil å kjøre fra Noicy's hjem til Sandbekk mølle, i luftlinje er det vel bare ca 3 km. Men det er ulendt terreng, og hunden hadde aldri gått den veien.

- Vi trodde selvfølgelig at hun aldri ville greie å finne hjem alene, sa Marit, og legger til at mannen hennes likevel gikk over åsen for å legge ut et spor hunden eventuellt kunne følge. Med isjassmerter tråkket han opp spor i løssnøen. Hva gjør man vel ikke for en elsket hund?

Marit og en annen japaner

Fikk telefon fra svensk dyretolk

Men Noicy var likevel ikke å se, lokalavisen ble kontaktet, og skrev en artikkel. Det ble sendt ut meldinger på SMS, mail og facebook, i håp om at noen skulle finne henne.

Selv startet eierene søk neste dag klokken halv ni. Ut over dagen ringte en dame fra Rakkestad og fortalte at en dyretolk fra Sverige hadde fått "forbindelse" med Noicy . Hun kontaktet vissnok en indianer i America; og de så at Noicy var i fin form og at hun hadde gått lenge og vel i feil retning, men at hun nå hadde funnet retningen og var på vei hjem

Nå er ikke dette med dyretolking noe Marit og mannen tror på, men selv om man ikke kan tro på dette, skal men ikke si nei takk.. De lette der de fikk beskrevet i tillegg lette de i nærheten av der hun stakk fra.

Undertegnede forberedte seg på å skulle ri ut og lete

Fra hus til hus

Søsteren til Marit gikk lang tur i området og ropte og lokket. Men fant ingen hund. I halvseks tiden denne kvelden tok Marit med seg en annen av sine japanske spisshunder, og gikk, og satt i området i over en time uten resultat.

Så kom en flink hundedame Marit kjenner fra Rakkestad og ble med og lette og de dro avsted fra uthus til uthus med lommelykt og hodelykter. De var i alle hus og uthus. Ringte på og snakket med folk igjen.

- Alle var så snille og engasjerte, forteller Marit og legger til: - De hadde gått turer og leta etter hunden min. Noen kjørte omkring og så etter henne! Våre hjerter gråt for hunden, men allikevel slo det litt ekstra godt for alle disse menneskene som ville være til hjelp for oss og Noicy!

Det er så mange gamle bygninger i området

HVOR skal man lete etter en liten redd hund?

Line og Marit brukte over fire timer på uthusaksjonen. Ved midnatt reiste Marits mann Per avsted for å sette ut mat og bur ved Mølla. Da hadde vi fått ny beskjed fra den indianske dyretolken om at Noicy skulle ligge i et avlangt hus med sagflis, like ved en fjellskrent like ved.. Men det er så mange gamle nedlagte sagbygninger av dette slaget i området og klokken to kom Per tilbake uten resultater...

Borte bra, men hjemme best

Noicy fant hjem, selvom hun aldri hadde gått den veien før

Marit og Per sov ikke stort denne natten, men klokken syv neste morgen sto den lille ved porten og sa: "Jeg er så sliten, slipp meg inn " !

Da hadde den ti måneder gamle hunden likevel greid å følge sporet som var blitt tråkket opp til henne over åsen, og gått hjem på egenhånd. En vei hun aldri hadde gått før.

I hele 66 timer var Noicy ute alene, før hun som en minutgave av «Lassie kom hjem» klarte å finne hjem selv. så kunne det sendes ut lykkelige SMSer til alle som forberedte seg på å dra ut og lete, og for undertegnede ble det feiring med kaffe hos Marit og mannen i stedenfor å ri ut og lete mer!

Marit tror egentlig ikke på synske og dyretolker, eller at de kan hjelpe gjennom telefonene osv, men som hun sier:

- Vi ville prøve alt og takker også disse fordi de kontaktet oss og prøvde å hjelpe.. og hvem vet.. og hun kom jo hjem selv; frisk og i fin form! Og etter en pause legger Marit til: - Og Noicy hadde klumper av kvae og sagflis i pelsen da hun kom hjem...