Lørdag 21.10.2017 kl 11:48


Hva som vurderes er avhengig av hvem som vurderer

Hvem er den beste og hva er den best i?

Skrevet av: Inger Handegård Foto av: Inger Handegård
En springer blir Best in Show på en internasjonal utstilling. Den er den vakreste hunden denne dagen. Men er den den beste hunden?

Den beste hunden vinner - dette gjelder både utstillinger og prøver. Men er vinneren egentlig den beste hunden, dersom vi ser på hunden som en helhet?


Kanskje det er akkurat her dagens hundeavl har sin største svakhet. Vi oppdrettere tenker ofte i båser alt etter hva vi selv er mest interessert i. Vi sier vi tenker helhet, at vi ønsker oss en mest mulig korrekt hund ut i fra rasestandarden, men gjør vi egentlig det?


En vakker Best in Show vinner.

Den vakreste på utstilling

Alle hundene på et utstilling skal vurderes opp mot rasestandarden, men det er ikke til å skule at det er ofte de med litt lengre ører, litt lengre hals,litt mer vinkler eller litt mer pels som vinner. Litt mer er ofte greit nok, men når man stadig skal ha litt mer blir det fort MYE mer. Dermed fjerner den vinnende hunden seg mer og mer i fra det idealet de som skrev rasestandarden hadde.Rasestandarden består av ord, ikke bilder eller tegninger, og beskrivelser kan tolkes på ulike måter. I løpet av de ca. 100 år som vi har drevet med renavl av hunder har mange raser endret seg radikalt, andre minimalt.

En hund av en jakt- eller brukshundrase kan også godt bli Best in Show på utstilling, selv om den er ubrukelig til det arbeid som rasen er avlet frem for. En hund rekker å vinne mange imponerende titler fra utstillingsringen og bli far/mor til mange valper, selv om den har en snikende sykdom som gjør at den blir syk og må avlives 5-6 år gammel.

Noen raser har fremdeles et krav om jakt-/brukshundpremiering for å få utstillingschampionat-tittelen, men stadig flere raseklubber dropper dette kravet. Det kan også diksuteres om et slikt krav er nok å få vakre hunder som også kan brukes.

Border collie har gått den andre veien. Man får ikke stille ut en border collie med mindre den er gjeterhundpremiert minst to ganger. Men har dette kravet ført til at hovedtyngden av border collie oppdrettere har gjeterhundpremierte hunder? Jeg er ikke så sikker på det. Av de 29 kullene med border collie valper som ligger på finn.no i skrivende stund er det ikke mange som holder raseklubbens avlskrav. Går man på Norsk Sau og Geit som er raseklubb for border collie så ligger "bare" 7 kull på deres valpeformidling.


Engelsk springer spaniel av klassisk og working type. Det kan være vanskelig for en utenforstående å se at de er av samme rase.

Den dyktigste på jakt- eller brukshundprøver

De dyktigste hundene blir bare flinkere og flinkere. Hundene blir raskere, mer lettdresserte og vi får stadig dyktigere og dyktigere trenere. Mange dropper å ta hensyn til hundens utseende når de skal avle gode arbeidshunder, og mange raser er splittet opp i show-type og bruks-type.

Raser som har en slik splitting i to typer er for eksempel schäfer, engelsk springer spaniel, cocker spaniel, golden retriever og labrador retriever. Det er også enorme forskjeller mellom den typen irsk, engelsk og gordon setter som er å se i utstillingsringen, spesielt i Storbritannia, og den typen som er å se på jaktprøver.

For (nesten) alle jakt- og brukschampionater i Norge er det et krav om en viss utstillingspremiering. Kravene varierer fra Sufficient til Excellent, så spriket er stort.

De mest konkurransesugne gir ganske enkelt blaffen i championat-titler siden hundene ikke klarer å oppfylle minstekravene til premiering i utstillingsringen. Andre plasseringer betyr mye mer enn selve championat-tittelen.

Spørsmålet er: Er disse renavlede brukshundene de beste?


Gammel og snart mett av dager, men denne labradoren har hatt et aktivt og godt liv uten store helseplager til den er nesten 14 år gammel.

Kanskje den beste er den friskeste?

Den hunden som knapt setter sine bein på et veterinærkontor, med unntak av når den skal vaksineres. Den hunden som holder seg sprek og vital selv i høy alder.

Å være frisk er ikke det samme som å være HD-fri, øyenlyst fri eller DNA-tstet og fri for EN av de mange sykdommer som en hund kan få. En hund kan være fri for alle de sykdommer som raseklubben setter som krav at de skal være fri for, men likevel ha store helseproblemer. Å være frisk er å fungere uten nevneverdige problemer og uten medisiner i hverdagen, selv i høy alder.  

Mange på-papiret-friske hunder kan ha store problemer i hverdagen. Vi undersøker og registrer kun noen få sykdommer på hund. Andre problemer som kanskje har større betydning for hunden selv, som rasen som helhet og for eieren, er ikke mulig å avklare gjennom et røntgenbilde, en øyenlysning eller en blodprøve. Jeg tenker bl.a. på øre- og hudproblemer, problemer med ømtålig mage osv.


Er det den med mest pels eller den med minst pels som er den beste?

Enkelte raser får mer og mer pels. Mye mer pels enn det rasebeskrivelsen tilsier. Så mye pels at vanlige eiere har problemer med å stelle hunden selv. Så mye pels at det går ut over hundens funksjonalitet.

Dette kan være mange rasers dødsdom. Når pelsen blir så vanskelig å stelle at eierne ikke klarer å holde pelsen i orden eller de må betale tusenvis av kroner hver eneste år for å få andre til å gjøre pelsstellet for dem, da frister det ikke andre å kjøpe maken hund.

Bildene over er begge av engelske springer spaniels. Begge hundene er av en slik kvalitet at dommerne mener de har championat-kvalitet.

Døm selv - rasestandarden sier følgende om denne rasen:
Ører: Dråpeformede, god lengde og bredde, båret forholdsvis tett inntil hodet, ansatt i linje med øynene. Vakkert beheng.
Pels: Hårlag: Tett, rett og værbestandig, aldri grov. Moderat beheng på ører,
forben, kropp og bakben.


Alle hunder må kunne fungere i det moderne samfunnet dersom vi skal kunne si at de har et godt gemytt.

Er den snilleste og enkleste familiehunden den beste?

Godt temperament er kanskje den aller viktigste egenskapen en hund må ha. Det er ingen tvil om den saken. Men hva i all verden er et godt temperament?

Er det en rottweiler som ikke har noen som helst forsvar og ønke om å vokte hus og hjem og som ønsker selv ubudne gjester velkommen med et vennlig slikk?

Er det en drivende hund som ikke har noe som helst ønske om å løpe sin vei for å finne og løpe etter harer og annet vilt?

Eller er det en hund som har et temperament slik som rasebeskrivelsen tilsier? En hund som er trygg på seg selv og omgivelsene, og som fungerer utmerket dersom den kommer til en familie som vet å verdsette de rasetypiske egenskapene? Alle hunder skal være mulig å omgås uten problemer. vi ønsker oss ikke redde angstbitere eller skarpe hunder som ikke tolererer fremmende i noen som helst sammenheng.

Men å prøve å avle alle raser slik at de blir enkle og trivelige familiehunder som alle klarer å hanskes med, er ikke noe mål i seg selv.

Rasestandarden sier følgende om rottweilerens temperament:
Adferd/temperament: Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven,
oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet overfor omverdenen.

Til sammenligning sier rasestandarden følgende om labradorens temperament:
Adferd/ temperament: Godlynt, meget aktiv. Utmerket luktesans, mykt bitt, meget glad i vann. Tilpasningsdyktig og hengiven. Intelligent, ivrig og lydig med en sterk vilje til å tilfredsstille. Vennlig uten sport av aggressivitet eller skyhet.

For en kommende valpekjøper er det ikke lett å se den lille forskjellen i det skrevne ord som skiller en vannlig og fredelig rottweiler med typisk vaktinstingt fra en godlynt og meget aktiv labrador som sjelden viser et godt vaktinstinkt.

Husk på følgende engelske ordtak som gjelder hundens gemytt:
"Dosn't matter how much they have won - if you can't live with them, they are no good"


Ja takk til alt!

Den beste hunden, når vi snakker om rasehunder, er den som både ser ut som den rasen den er og som oppfører seg som den rasen den er. Som er frisk og har minimale helseproblemer gjennom hele livet og som holder seg frisk og vital selv i høy alder. Som er velfungerende i hverdagen, uten utpreget angst, usikkerhet eller uønsket skarphet.

Klarer vi å avle frem slike rasehunder har vi gjort en god jobb!




Relaterte artikler

Hunden login

Temalinker