Vi har nemlig hatt besøk av byfolk her i dag, og da måtte vi selvfølgelig vise dem alle severdighetene skogen har å by på. I løpet av skituren fikk de se isslottet, diverse trær og prøvd ut hoppbakken. Det siste var definitivt høydepunktet, selv om man ikke akkurat kan skryte av hoppteknikken. Ella var selvfølgelig med, og løp opp og ned bakken utallige ganger. Når jeg en gang kastet en stav ned til en som lå neddynket i snøen fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. For gjett hva bollehunden gjorde? Hun løp jammenmeg ned og hentet staven, og dro den med seg tilbake til meg. Jeg ble så paff at jeg kunne ikke annet enn å belønne henne for det gode initiativet. Så da kan man tenke seg hva som skjedde neste gang jeg kastet staven.. Ella gjentok stavhentingsprosedyren, men denne gangen hang stavens eier i andre enden. Utrolig nok kjempet bolla det hun hadde, og klarte å rive til seg staven som hun så kom og avleverte. Jeg er fortsatt målløs.

Bilde: Fra en fjelltur på vestlandet.

Vel hjemme var vi alle godt slitne. Men etter en liten kakebakingspause var det på med yttertøy igjen, før vi løp det vi maktet til toget. For naturlig nok fikk vi veldig dårlig tid på oss, og det å løpe med bur, ski, staver og sekk er ikke en oppgave for nybegynnere. Når vi så endelig kom pesende frem til toget viste det seg at det var ti minutter forsinket, hvor typisk er ikke det? Grunnen til at også jeg og Ella bevegde oss ned mot sivilisasjonen var fordi vi skulle møte Solveig og Alva fra trekkhundklubben, samt noen andre, for å trene lydighet.

Jeg skjønte fort at dette ikke var helt dagen til Ella, siden hun allerede var ganske sliten. Men siden vi for en gang skyld hadde muligheten til å trene sammen med andre grep vi sjansen. Planen var å trene mer passive øvelser, for det krever ikke lass mer energi og motivasjon. Skal jeg beskrive treningen kort var den nok litt uoversiktlig og surrete. Men vi fikk kjørt litt fvf, enkeltdekk, fremadsending til kjegle og la på kommandoen på neddekk til fellesdekken på nytt. Mye jeg var ganske fornøyd med, men hun manglet den energien og motivasjonen jeg har blitt vandt til. Det største problemet vårt i dag var bjeffingen, da hun har fått det for seg at andre hunder må bjeffes på. Slitsomt og unødvendig.. Men alt i alt var jeg fornøyd med henne, med tanke på hvor sliten hun var.

 

Det ble nok en litt heftig dag for bollehunden i dag. Men da vet jeg til en annen gang ca hvor grensen hennes går. Virker som om hun har ganske vondt i ryggen sin nå, og har gått med BOT dekkenet en stund. Vi får se hvordan hun er i morgen, også må jeg huske å ta turen til apoteket å kjøpe metacam. Greit å ha smertestillende tilgjengelig om hun skulle gå inn i en dårlig periode.