Elerine Tellemann

Blogg





Hermelinen Happy!

Fakta om Happy:

Navn:
Nordgaardens Happy Man
Kallenavn: Happy
Kjønn: 1.0 (Gutt, Kastrert)
Alder: 8 år
Født: 17.08.2001
Farge: Lys Zobel m/ avtegn
Fôr: FK's Kalle Kanin
Bor: Ute om sommeren/Inne om vinteren
Kostilskudd: Nei
Far: Gråtass
Mor: Nikoline

Hvordan fikk jeg Happy?
Det var like etter min første kanin Gråtass' død, og jeg ønsket meg ny kanin. Jeg hadde hørt snakk om en jente som skulle gi bort kaninen sin, og selvom det var lenge siden, kontaktet jeg henne på nettby. Jeg ventet spent og sjekket så ofte jeg kunne, men det skulle gå noen dager før jeg fikk svar. Jeg ble superglad da jeg logget inn og så at jeg hadde fått et brev. Det var fra henne og jeg holdt pusten mens dataen lastet opp, og jeg begynte og lese. Hun lette fortsatt etter nye eiere. Jeg løp opp trappen og inn på stua. Jeg fortalte mamma og pappa alt, og ble sjokkert når de sa ja, når kan vi hente ham? I full fart løp jeg ned trappen og sendte et brev til henne. Heldigvis var hun fortsatt pålogget. Jeg fikk fort svar. Vi kunne hente ham, i dag.

Etter mye brevsending på nettby ringte det på. Jeg åpnet spent døren, og utenfor sto to jenter. En av dem holdt en supersøt liten hermelin. Den var grå, med store, mørke øyne. Jeg sto med sokker innenfor døren og smilte sjenert. Jenta som holdt kaninen rakte den fram til meg og fniste "Her har du kaninen din". Begge jentene lo, jeg også og tok forsiktig imot. "Ha det" sa de, jeg svart og vinket. Så lukket vi døren og jeg hadde fått meg en ny kanin!

Jeg hadde aldri sett bilder av ham, så jeg visste ikke hvordan han så ut. Heldigvis var han veldig pen, og han var faktisk en hermelin, akkurat som Gråtass! Han lignet veldig med stripen på venstre side, bare at Gråtass hadde vært mye gråere.

Det viste seg at den lille hermelinen som da het Fluffy ikke var helt frisk. Han manglet hår på det ene låret og det rant fra øynene hans. Fortennene hadde blitt deformert, så den dag i dag kan han faktisk ikke spise høy eller gnage av kvister. Mest sanssynelig har det skjedd fordi de ikke har blitt slipt ned, feks. at han ikke har spist/fått nok høy.

Han skulle få nytt navn, og en stund ble han kalt Bobby, men det var liksom litt feil så han ble hetende Happy. Vi tok ham til veterinær og øynene hans ble dryppet til han ble frisk. Rennende øyne er et vanlig problem hos hermeliner siden annsiktet deres er så flatt. Derfor blir det ofte problemer med tårekanalene.

Happy var ingen tøffing. Jeg tok ham ut av buret så han skulle få bevege seg, men hoppet så fort han kunne inn i buret, for og bli sittene og pese med store øyne i et hjørne. Men han ble mer selvstendig etterhvert som tiden gikk. Faktisk ble han litt fòr selvstendig. Han ble nesten aggresiv og kastet matskålen rundt i buret. Han rev og slet i tissekassen og når jeg skulle gi ham noe fra hånden hoppet han etter meg. Happy ble hormonell og veldig teretorriel. Derfor kastrerte vi han, og det hjalp veldig! Han ble roligere, vennligere, kosen og mer tillitsfull.

Gråtass - min første kanin
Jeg legger med en historie jeg skrev i mai i fjor, om hvordan jeg fikk min første kanin, nemlig lille Gråtass!

Alt med kanin startet med at jeg ønsket meg en. Mamma var ikke så ivrig, siden vi hadde en del dyr fra før, og hun var redd jeg skulle gå lei. Uansett måtte vi jo finne pass til den når vi skulle bort, og ta oss av den hele livet. Jeg visste at det ikke ville bli noe problem, men usikkerheten var stor. Pappa  var ganske positiv, og mamma gikk med på at det kunne være "vårt prosjekt". Så det ble til at pappa begynte og bygge et kaninbur! Mens han jobbet med det, noe som var veldig snilt av han og bygge til meg, begynte jeg og lete etter en kanin. Jeg visste at på stallen der jeg hadde hesten min var det noen kaniner. Jeg snakkes med hun som eier stallen en gang det passet seg sånn. Husker ikke helt hvordan det ble sånn, men jeg fikk komme og hente en kanin. Nå var det bare og vente på at buret skulle bli ferdig. Det tok ikke så veldig lang tid, men det skulle jo være skikkelig og tåle litt, men det ble ferdig til slutt.

En sommerdag med masse sol i 2008 dro jeg til stallen for og ri hesten min, men også for og ta en skikkelig titt på kaninene. Først gjorde jeg meg ferdig med alt stallarbeidet og ridningen, sånn at jeg kunne bruke tiden som ble igjen på kaninene. Jeg gikk til innhegningen, men det var ingen kaniner og se, så jeg bestemte meg for og gå inn. Da fikk jeg øye på den hvite dvergvedderen med blå øyne, hun var veldig stor med ører som stod ut på siden. Det var også to andre kaniner, en liten hermelin med en grå flekk på rompa, og en brun dvergvedder med oppstående ører. Jeg slet veldig med hvem jeg skulle ta med hjem en dag, men hadde nesten bestemt meg for den brune da jeg fant ut at jeg skulle sjekke om det var noe i kaninburet som stod der inne. Jeg kikket inn gjennom hønsenettingen og fikk øye på den søteste hermelinen jeg noen gang hadde sett!

Jeg snakket med hun som eier stallen igjen, og fikk vite at han het Gråtass, og var 9 år. Han kunne ikke gå løs i innhegningen siden han ikke var kastrert. Derfor bestemte jeg meg for og "redde" ham. Det gikk ikke så lang tid før alt var klart til at han skulle flytte hit. Jeg hentet ham en regnværsdag da jeg ikke orket og vente lenger! Han var bare verdens beste kanin, og vi gjorde mye sammen!
Men han gikk desverre bort 10. September 2008. Savner gullet mitt enda..

Happy - Gråtass sin sønn?
Jeg ønsket og finne ut mer om Happy sin fortid, og kontaktet hans forrige eier.  Jeg fikk vite når han ble født og hva foreldrene het. Faren het Gråtass. Brått ble jeg veldig glad, men så tenkte jeg over at, hallo, Gråtass må vel være et av de mest vanlige navnene på kaniner? Men moren het Nikoline. Jeg husket at eieren av stallen hadde fortalt meg at den første kaninen deres hadde hatt det navnet. Jeg sendte henne en mail med spørsmål om Gråtass hadde hatt noen kull. Det tok laaaang tid før jeg fikk svar, men da det endelig kom, sto det at, ja, det at Gråtass hadde hatt et kull.

Selvfølgelig er det ingen garanti på at Happy er Gråtass sin sønn, men det er ingenting som sier at han ikke er det. Jeg synes det er spennenede og tenke på at jeg med en tilfeldighet kan ha adoptert min første kanins sønn!

Håper du likte bloggen, dette er del 1 av en liten serie blogger av de andre dyrene jeg har! :-)

Vi blogges!
Elerine&Wilma



Gina

20.november

Det hadde jo vært skikkelig tøft hvis Happy er sønnen til Gråtass! De er jo kjempesøte begge to, så jeg har kommet fram til at de må være i slekt :):)

Victoria16

20.november

Så herlige kaniner :o) Fin blogg :o)

SicoZero

26.april

Herlige kaniner :)

bartehund

20.november

Så utrolig pene kaniner!