Helene Heltberg

Blogg





Heisann, dere.

Nå våger jeg å være litt hyklersk av meg. Jeg sa at jeg måtte slutte med hunden.no på fulltid, og at jeg ikke kom til å blogge mer her. Men truth is? Jeg føler meg ensom uten dere. Den støtten alle herlige hundemennesker gir meg.. Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor mye det hjelper.

Denne bloggen her skal først og fremst handle om blodprøveresultatene til Ravn, og jeg har også tenkt til å presentere sykehistorien. Dette er fordi jeg har fått en del spørsmål om det, men også for å hjelpe meg selv og dere til å forstå omfanget av nyresvikten.
Men først vil jeg bare si et par ting.

.

DSC_0608bloggettterravndod

Tenk, dere.. Jeg har vært uten Ravnen i syv uker i morgen, den 27. september 2012. Minnet om det hele sitter som støpt i hjernen min, det kunne vært i går. Det har vært så umenneskelig tungt. Jeg har grått. Du aner ikke. På skolen har jeg måttet gå på toalettet for å ta meg sammen, for å felle litt tårer. Jeg har grått så mye mer enn familien min vet. Enn mamma vet.

Men det blir så forferdelig mye tyngre fordi absolutt INGEN som ikke har eid/eier dyr vet hvordan det er å elske noe så høyt. Jeg føler meg sett ned på. Jeg er "det rare dyreelskende mennesket". Jeg tar det her så forbanna tungt.

Velvel.

Siden sist vi "snakket", har min mor og jeg hatt askespredning for valpen min. (Kjente tårene kom sprengende på da jeg skrev det. For valpen min, VALPen min er død. Helt borte...Ingen ni måneder ung hund skal dø). Uansett. Det var en vakker "seremoni". Vi kjørte opp til Ustaoset. Det var laber stemning i bilen, for vi begge visste at etter det skulle vi ikke ha noe igjen av Ravn annet enn det abstrakte. Vi tok med nissen hans, vi gikk et stykke. Vi la asken utover, og nissen satte vi ovenfor. I asken fant jeg metallplaten fra benet hans - og jeg fant en hjørnetann. Like hel, kun litt formørknet. - Du synes kanskje det er rart, men jeg tok den med meg hjem.

Nå skal jeg prøve til "the best of my abilities" å forklare blodprøveresultatene til Ravn. Tilgi meg for eventuelle feil, jeg er ingen ekspert.

 

Tilsier en kronisk nyresvikt - prognosis pessima = svært dårlig prognose

Stor urinproduksjon - tilsier motsatt av akutt nyresvikt = kronisk nyresvikt

Kl. 12:50 - etter samtale med min mor - diagnose og dødsbeskjed stilt for eier

Anbefalt eutanasi - latinsk ord for avliving.

Merk: Vi fikk ta valget. Vet. ville vente, men vi satte føttene ned og sa noenting om avliving før veterinærene sa det. Står feil her.

Avlivet grunnet slett prognose og dyrevernsmessige årsaker - dette betyr med andre ord at han ble avlivet fordi det aldri ville vært forbedring. Han hadde blitt dårligere og dårligere, helt til han hadde sluttet å fungere på egenhånd. Dyrevernsmessige årsaker handler om hva som var det beste for ham.

Rekkefølgen er helt off, her har de bare plottet inn for å få det med.

"Meget små nyrer, 1,5 cm i diameter. Ikke skille mellom bark og medulla"

- Nyrene har to kamre. Det skal være tydelige skiller mellom disse på ultralyd. dette var helt borte hos Ravn.

Diurese - behandling for å skille ut urin. Ikke vellykket.

Noen verdier som er lave her, men ikke av stor betydning for sykdommen. Ikke disse som var avgjørende for liv og død.

Ravns verdier sto til venstre her, normalen står til høyre. Så står det om det er high/low før du ser baren som måler.

Dette er resultatene som skrek høyt til veterinærene. De er forferdelig skremmende, og det er ufattelig at det går an. Det var ikke spørsmål etter å ha sett disse - Ravnen var dødssyk.

Kan se på den det står "crea" på først.

Kreatinin - Et stoff som skilles ut ved urinen. Dette stoffet er nyttig for å avgjøre/stille diagnose ved alvorlige nyresykdommer som nyresvikt. Kreatenin tas ikke opp i kroppen igjen, og absorberes ikke av seg selv. Et livsfarlig protein. Tallet er nesten 4 ganger så stort som normalgrensen.
440 umol mot at mellom 44 og 159 er normalt.

Men den aller største oppsiktsvekkeren:

Urea - Dette er også et stoff som skilles ut ved urinen. Se på tallet. MER enn 46.8 umol, normalt var mellom 2,5 og 9,6. Se på krokodillegapet. Skalaen er sprengt. Ravn hadde så store mengder Urea i kroppen at skalaen ikke engang klart eå måle det.

Her står det svart på hvitt (på en veldig innviklet måte) at Ravn må ha hatt det helt jævlig. Jeg gråter for ham, jeg gråter for smerten han må ha følt.

Tilgi meg, Ravn. Jeg beklager så alt for mye.

(Beklager noe rotete blogg..)

DSC_0291bloggert

 

Hvil i fred, gullet mitt. Høyt elsket, dypt savnet.

Innså nå hvor små bildene blir på hunden.no, men har prøvd å forklare.

... Nå ser jeg meg nødt til å runde av, for klumpen i halsen kommer smygende på...



Pelskrabaten

20.november

Helene.. Kjære! Jeg er så glad i deg og Ravn. Har fulgt dere siden dere begynte å blogge igjen! Og det er ikke rart. Dere var en fantastisk ekvipasje og du er en fantastisk skriver. Det er bare ikke riktig at det skulle ende så tidlig, og helt ærlig vil jeg bare klemme deg. Jeg føler det er litt vanskelig å holde kontakten nå, og det er veldig dumt, for du har hjulpet meg gjennom mye. Og jeg håper du vil skrive her med jevne mellomrom, for det trenger du. Jeg bare vet at du trenger det. En dag vil dere møtes igjen, slik må det bare være! Frem til da vokter han over deg og løper på evige daler.

hunde-johanne99

20.november

Bloggene dine, ordene dine... Jeg skjønner det ikke, du får enhver leser til å begynne å snufse. Jeg har fulgt bloggen din helt fra dere fikk vite at han skulle dø... Dessverre var det bare den siden jeg fikk sett av dere, for jeg skulle ønske jeg hadde fulgt dere hele veien. Jeg skjønner, som mange andre, at Ravn har betydd ekstremt mye for deg, og at det har vært utrolig tungt å miste han. Det er slett ikke lett å miste sin beste venn... Jeg mistet barndoms-hunden min for et år siden, og jeg ble ubeskrivelig lei meg. Det var tross alt hunden jeg hadde vokst opp med.. Jeg trodde jeg skulle dø, men jeg kom sakte, men sikkert over henne. Jeg har ikke sluttet å tenke på henne, men klart å venne meg til tanken på at hun faktisk ikke lever mer. Jeg vet at hun passer på meg om natten, og at kjærligheten mellom oss fortsatt finnes... Så du skal vite at jeg vet akkurat hvordan du har det. Så jeg vil ønske deg masse lykke til videre, og vite at kjærligheten mellom dere fortsatt eksisterer. Varme klemmer fra meg og Tinka.

Vveronicam

20.november

Først og fremst Helene, du skal ikke ha dårlig samvittighet for at Ravn ikke hadde det så godt. Du beviser gang på gang at du gjorde alt du kunne for han. Man kan man se på bildene at han er lykkelig. Selvom kroppen hans ikke fungerte 100% er jeg sikker på at takket være deg og all kjærligheten han fikk av deg, hadde han et bra liv. Det er ufattelig vondt å miste et dyr, uansett hvordan man mister dem gjør det såklart vondt, men det er en forskjell på når et dyr dør av alderdom eller sykdom. Dør en hund av alderdom er det mye lettere å godta enn hvis det er en ung hund, i dette tilfellet en valp, som dør av sykdom. Det er helt forferdelig. Jeg vet og forstår at dette ikke er lett for deg, feller noen tårer for dere begge to og ønsker deg lykke til videre. Håper du forblir her på hunden.no og klarer å blogge litt innimellom, både for din egen del og Ravn sin del. Han vil ikke at du skal ha det vondt og trist pga han, jeg er sikker på at han vil se deg glad og lykkelig!

Lucymin

20.november

Kondolerer, dette er en veldig trist og urettferdig skjebne :( håper ikke du har noe skyldfølelse. Han har nok ikke klandret deg.

elskerhunder

20.november

Det er helt forferdelig og miste hunden sin. En bestevenn. Følesen er ubeskrivelig og har du ikke mistet en hund selv vil man ikke klare og forstå hvordan det føles. Jeg føler med deg, jeg mistet selv min kjæreste bestevenn av en som jeg selvfølgelig vil beskrive som verdens beste hund, for litt over et halvt år siden. Kondolerer så mye til deg, og du hadde en veldig nydelig jente :) Klem!

Blaaveisen

20.november

Ble skikkelig trist av å lese dette:( Kondolerer så mye med Ravn. Det er forferdelig vondt å miste et kjæledyr, og det blir ofte sett på som merkelig å sørge. Det vet jeg alt om! Klem til deg!

Ty-97

20.november

Herregud, jeg har så ufattelig vondt av dere to. Det er så vondt når slikt skjer. Du skal vite at du godt kan prate med meg og tømme ut alt, for har selv opplevd det. Måtet avlive valpen min for noen år siden pga brekt bein og han kunne ikke bli frisk i beinet og da ville beinet vokse skjevt og slikt. Ikke enkelt, jeg vet. Men, du er sterk. Altfor sterk i en slik situasjon. Felte noen tårer gjennom denne historien, og det var ikke lett å lese den.Håper det går bra med deg? Hvil i fred Ravn!

Kristine98

20.november

Uff, sitter her med tårer i øynene. Hadde selv en katt i vinter som kuste kneskåla, da fikk vi alternativ amputasjon eller avliving/ opperasjon til 15000. Men det gikk veldig greit.. Skjønner gått hvordan du har det, nydelig hun det der.

Largo

20.november

Det er fortsatt like tungt for meg å lese disse bloggene om Ravn. Og jeg skjønner så inderlig godt hvordan du føler deg, og hvor stort savnet er. Du har helt rett, en valp på 9 månder burde ikke miste livet. Jeg vet at Ravn betydde alt for deg, og jeg vet virkelig ikke hva jeg egentlig kan si. Savnet vil nok aldri forsvinne, men jeg håper at smerten blir lindret med tiden.