For nesten 1 år siden valgte jeg å legge hunden.no bak meg. Ikke slik at denne siden ikke lenger betyr noe for meg, men den regelmessige bloggingen tok slutt. 

Jeg kom meg likevel gjennom det verste, hun ble ikke bedre, men hun ble i det minste ikke verre lenger. På denne tiden var det valg av videregående, og det begynte å bli alvor av å forlate barndommen og det trygge området med de kjente folkene. Det tok meg måneder etter valget å vite om det jeg hadde valgt var riktig, det føltes ikke riktig da, og føles ikke riktig nå, selv om jeg har kommet inn på førstevalget. Fler av de jeg snakket med på skolen mener også at jeg valgte feil, at jeg var for opptatt av å oppfylle andres krav enn å velge en fremtid som vil passe meg. Og kanskje de har rett, men det er lite jeg kan gjøre med det nå. 

Tinka som endelig ble frisk mot eksamenstider gjorde det en smule lettere å komme seg gjennom det. Etter eksamen var det for alvor slutt på skolen. En liten uke var alt som var igjen av ungdomskolen. Jeg har kun ett ord som kan beskrive den uken. Følelsesmessig. Det var å gå ut av skolen uten å vite hvor du skulle til høsten, det var å si farvel til alle du var blitt så glad i, farvel til en klasse du har sett dag ut og dag inn i 3 år og blitt så altfor glad i. Det var ingen gode følelser den uken. Det var avslutninger overalt og det føltes som om at virkeligheten slo meg i ansiktet hardt. Alle vet at ungdomskolen ikke varer evig og at videregående bare er en forberedelse før alle går til alle kanter av verden på college. Likevel føles det uvirkelig, den dagen jeg aldri ville skulle komme, kom.

Siste blogginnlegg var da Tinka ble syk i vinter. Det har vært en tung start på 2015, hun var ikke frisk på 6 mnd. Det var det ene etter det andre, jeg mistet motivasjonen og troen, hun ble dårligere og mistet livsgnisten, alt gikk i mot oss som aldri før. Dette har vært mitt siste år på ungdomskolen som vil si at dette halvåret har vært avgjørende på flere måter. I tillegg til den konstante frykten om at Tinka ikke ville overleve har jeg måttet velge vgs, prestere på skolen og forberede meg på avslutningen på barndommen, slik jeg ser det. Det har vært hardt og jeg tror jeg aldri har vært så lite innom hunden.no som i disse månedene.

Nå som det er sommerferie og jeg står midt i en verden uten svar velger jeg å søke tilbake hit. Ikke permanent, men for å få ut litt følelser og tanker på hvor mye de siste månedene har preget meg. Når jeg ser tilbake ser jeg ikke hvordan jeg klarte å holde tritt på skolen, bekymre meg for Tinka, vetrinærtimer, treninger, stallen, vgs valg og prøver og presentasjoner ukentlig. Jeg husker jeg satt i klasserommet uten en eneste tanke rettet mot faget, alle tankene mine var på Tinka. Det er ikke enkelt å skulle holde maska når det er snakk om død og å miste sine kjære og så sitte der i uviten om det kjæreste du eier vil overleve. 

 

Nå er det 1 måned siden skolen sluttet. For mange er sommerferien noe en gleder seg til. Først nå når jeg er her selv, merker jeg hvor lite glede denne sommeren har vært. For det første har jeg gått halve sommeren og ventet på svarene til vigeregående, så går du de neste to ukene og håper at de du er glad i kommer inn, med litt flaks, der de også ønsker, før du til syvende og sist bruker siste delen av sommeren til å bekymre deg for nye krav, nye lærere, ny skole, nye folk og ny klasse. 

Dette ble nok en gang en rotete blogg, men det er godt å få ut litt tanker og følelser på denne måten. Mange av folkene her inne har jeg nå blitt godt kjent med, og de vet også hvor viktig hunden.no var for meg gjennom nesten hele ungdomskolen og forstår nok også hvorfor jeg søker tilbake hit i harde tider. Fordi her har det alltid vært støtte å få, folk som forstår hvor vanskelig det kan være å være ung med hundeinteresse. Og med disse ordene velger jeg nå avslutten denne bloggen

TOLLERKLEM

CHRISTINE OG TINKA



Hjalmar

20.november

Åh, kjære gode Christine! Jeg sitter med tårer i øynene nå, etter og ha lest denne bloggen fra deg. Jeg kjenner meg selv igjen i mye av det du skriver. Jeg slet veldig med avsluttningen av ungdomsskolen. Men jeg slapp i det minste de bekymringene du har hatt. Det er virkelig ikke godt når noe av det kjæreste du eier og har ikke er i form. Det er vondt og vite at de ikke har det så godt som de kan, og det er frustrerende når man ikke vet hva det er som feiler de. Jeg er sikker på at det kommer til og ordne seg med vgs. Jeg kan bare snakke for meg, men jeg gruet meg veldig. Jeg trivdes så godt på ungdomsskolen, men en klasse jeg følte meg trygg i som meg. Jeg gråt så mange tårer da jeg dro derfra, og til en klasse jeg ikke kjente. Men 1.klasse har vært så gøy, og jeg har vokst så mye på det! Jeg gleder meg til 2.klasse, og håper jeg får en like kul klasse. Så vet du, at dersom du føler at du ikke passer der. Så dra til studierådgiver med en gang, og hør om du kan flytte. Det er mange som bytter den første måneden, så det er ofte at de får fikset det! Hvor er det du har søkt? Håper du tar kontakt med meg på facebook, om du føler at du trenger noen og snakke med om alt og ingen ting! Jeg er der uansett! Jeg skjønner deg godt som går til hunden.no, det er trygt og godt miljø her. Jeg hadde gjort det samme selv :) Mange store, varme, klemmer til deg fra meg og Hjalmar <3

Christina91

20.november

Håpe da går bra med tinka, vett sjøl kor tøft da e med sjuke dyr, har mista uendeli mangen forhester osv.. gjennom tidene.. No har eg min første egne hund som gjere hverdagen litt enklare og e blitt mykje friskere slite pysisk..Vikti å vara ærlig iafall om koss du har da og kje grubla for mykje åleina.. Eg va heldi som hadde hesten med meg på skole første åre, utrolig morro..

Puddelmor

20.november

Jeg forstår veldig godt at dette har vært en tung og vanskelig tid for deg. Ikke lett å velge linje på videregående. De rådene du har fått av Ty-97 under her, er veldig gode, synes jeg - det var akkurat sånn jeg tenkte etter å ha lest bloggen din første gang. Løpet er ikke kjørt, du kan ta kontakt med inntakskontoret og forklare problemstillingen for dem. Du er helt sikkert ikke den eneste som er i tvil om valget er riktig.Og ellers går det jo an å velge på nytt neste år. Du har jo tross alt ikke gjort et valg som gjelder for resten av livet. Det må ha vært fryktelig vanskelig å konsentrere seg om skolen mens Tinka var syk. Nå er jo skoleåret over, men jeg har et råd til alle som opplever det samme som deg: Snakk med læreren din om det! Jeg er lærer i ungdomsskolen, og det har jo skjedd ofte at elever har kommet forgrått på skolen fordi kaninen er død, hesten er syk eller hunden må til dyrlege. Og jeg forstår! Da kan man ta hensyn og tilpasse ting og tang til situasjonen, pluss at man kan vise omsorg og forståelse. Akkurat det der går forresten begge veier. Da Arja døde, klarte jeg ikke å gå på jobb, jeg bare gråt og gråt, og tusen ting minnet meg om Arja. Elevene mine visste hvorfor jeg var borte, og da jeg kom tilbake, møtte jeg en rørende omsorg fra dem. Det kommer jeg aldri, aldri til å glemme! Nå er det vel ikke alle lærere som er like hysterisk opptatt av dyr som det jeg er, men det er kjempeviktig å fortelle læreren om problemene sånn at man f.eks. slipper å ha framlegg eller kan få lengre frister på innleveringer når livet er vanskelig. Ofte skal det ikke så mye til. Jeg håper det går bra med Tinka! Og jeg håper det går bra med deg og at du kan nyte ukene som er igjen av ferien! Masse lykke til!

Ty-97

20.november

Åååååh, duu Christine! Gooode Christine! Det er på ingen måte vært lett de siste mnd for deg, det forstår jeg godt. For å ha sagt det, så det ikke går i glemmeboka - så er jeg alltid her om du trenger å både snakke eller litt fri fra alt som foregår, både med og uten hund! Døra er alltids åpen :) Kjenner meg veldig godt igjen i dette med vgs og å komme inn, og hva man vil. Har gått to år nå, og det er først nå valget føles riktig. Syns det var veldig skummelt med ny skole, ny kommune, en hel klasse med bare nye folk, og mye nytt. Dog, jeg trivdes ikke med traktor og nå trives jeg veldig. Jeg valgte andre valget mitt, takket nei til første. Og angret veldig det første halve året jeg gikk på melsom og tenkte jeg hadde gjort en feil og burde valgt skolen der alle vennene mine gikk. Men, om du har valgt linja du syns du burde gå - så gjør det beste, eller takk nei og ta evnt andrevalget :) Er også mulig å ringe skolene og fortelle situasjonen, det gjorde ei jeg kjenner, og hun begynte ei uke etter oss andre. Men, jo enn skummelt det høre ut så tenker jeg det blir bra til slutt. Skjønner så absolutt at det ikke var det beste å måtte velge vgs midt i situasjonen med Tinka, virkelig! Om du tror du ikke valgte riktig, så tror jeg ikke det er så vanskelig å få ordnet det slik at du ender opp dit du vil. Hvor har du kommet inn forresten? :-)) Håper Tinka ikke viser noen tegn til sykdom,og at hun er "frisk som en fisk! :)) Masse tanker til deg, Christine! :))