rainbowdog

Blogg






Det er helt merkelig å sitte her å skrive denne bloggen, enda merkeligere, og nesten litt trist, å ha gådd rundt med disse tankene i hodet i flere uker.

Får bare noen månder siden var alt jeg ville å holde på med hest. Det er det jeg har brukt livet mitt, de siste årene på. Det gikk fra en dag i uken, til tre, og så fire, og i et halvannet år har det vært hest og stall, både på skolen og på fritid, og det siste halve året, har jeg væt i stallen omtrent vær dag. Jeg har stått opp, dratt i stallen, kommet hjem, spist litt før jeg har gått i stallen, og så dratt inn litt før jeg drar i stallen på nytt på kvelden. Jeg har faktisk vært heldig om jeg har hatt tid til å dra inn imellom timene i stallen. Det er et valg jeg har tatt helt selv, og jeg klager ikke, for jeg elsker jo dette. Men jeg klarer ikke helt å dytte den tanken om at kanskje jeg er litt lei hest, og kanskje jeg trenger en liten pause?


Jeg har skrevet under på en lærlingkontrakt for tre år, for får et halvt å siden var jo det det jeg ville. Men den siste tiden har jeg snust på folkehøyskole, først med hest, men så fristet ikke det etter å ha lest litt om skolene. Ikke noe negativt, men jeg følte ikke at et år eller to på fhs med hest, etter å ha hatt godt over et år med bare hest, var det jeg trengte. Jeg trengte noe annet. Hest har liksom gått foran alt annet de siste årene. Før jeg begynte med hest, var jeg mye mer ute, jeg tok bilder, trente hundene, men når jeg begynte med hest, så ble alt satt litt til sides. Når jeg bodde hjemme i nesseby så gikk det så greit å kombinere hest og foto, for der var det liksom alltid tid, mens her i tana er det alltid noe annet som skal gjøres. Eller så har jeg jobb, og da kan jeg jo ikke sette av en halvtime til å vandre mellom hestene i padocken. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har tatt bilder frivillig denne høsten, og det er 4. 4 ganger har jeg tatt bilder siden august, og før tok jeg gjerne bilder hver dag, det ble så mye at det bare hopet seg opp omtrent.

Og i det siste så har jeg bare sett på folkehøyskoler. Jeg har så lyst å plukke opp fotointeressen igjen, og ta et år pause fra hest, og jeg tror det er det valget faller på. Jeg trenger å komme meg vekk fra Finnmark, gjøre noe nytt og bare få være fri. Fri fra ting jeg må gjøre, fri fra å møkke bokser og trene hest. Jeg trenger å vandre rundt med kameraet mitt igjen, og jeg trenger å se mer av verden enn hva jeg ville gjort om jeg tok et år til her.

Så det er valget, og det er tungt, men også en deilig tanke. 



Christina Larsen

18.desember

Har og kjent på den i perioder,men komme alltid tebake, bere følelsen av full gallopp, men savne stallmiljø så var når eg var yngre,gjekk sjøl hest og hov pluss jobba me hest ittepå,no rir eg når eg kan, pluss jobbe litt på søndagsriding mot leeing

Linda Haugen

12.desember

Det er tungt valg, fordi man ofte får følelsen av at man må forsvare sine valg. Det er lov å åpne nye dører, og jeg tror absolutt det lønner seg. Selv jobber jeg i apotek til vanlig, men dette med dyr er mye heller en stor hobby for meg.

Inger Lise Walle

12.desember

Skjønner at valget er tungt, men også befriende. Livet er ditt, og du må velge det du har lyst til. Syntes det er tøft av deg, og jeg tror du kommer til å kose deg masse.

Ida Cecilie og Noddy

11.desember

Jeg skjønner deg så inderlig godt, det er nesten så jeg leser om meg selv. Jeg gikk selv ett halvt år som lærling på stall før jeg fikk nok, hest hadde vært en stor del av livet mitt i mange år, før det plutselig sa stopp. Helt stopp. Jeg begynte å se på folkehøyskoler, slutta som lærling og gikk foto på folkehøyskole i Drammen. Jeg angret ikke ett sekund. Folkehøyskole var helt magisk, og jeg anbefaler deg virkelig å prøve. Slik jeg så det, funker hest bare som hobby, når man kan kose seg med det en gang i blant, da er det mye lettere å nyte det. Noen år etter jeg var ferdig med folkehøyskole prøvde jeg meg som lærling igjen på en annen stall, men det gikk ikke da heller. Jeg klarer ikke hest på fulltid. Nå har hund tatt over hovedinteressen min, og jeg elsker det, det er litt mere avslappende. Jeg håper virkelig du klarer å velge det riktige for deg. Masse lykke til <3

Elisabeth Husberg

11.desember

Du høres litt ut som meg i fjor :P Da måtte jeg avlive hesten min etter 10 år. Først følte jeg at jeg måtte forsvare meg veldig på hvorfor jeg ville velge noe annet enn hest, hvem er jeg når jeg ikke er hestejente liksom? Men det var godt med et friår, godt å prioritere helt annerledes, ha tid til andre ting... Hest kan man alltids komme tilbake til :) Så kjør på! Jeg fant ut at jeg savna hest såpass at jeg valgte å kjøpe ny etter ett år, men helt ærlig var det godt å faktisk kjenne at jeg savna det også :) Masse lykke til! :)