Paradis for små hunder

Et lite stykke utenfor storbyen Johannesburg, driver Ineke Ann Boyle en kennel for små hunder.



11.
Publisert
DESEMBER 2017

Journalist
Inger Lise Walle

MH
Fotograf
Marie Hatlevoll


Hvordan har egentlig hunder i Sør-Afrika det? Jeg så for meg mange triste syn ved tanken, og da jeg gjorde avtale med et sted som heter Must Love Dogs, ante jeg ingenting om stedet. Vi kjørte fra Johannesburg sine brede motorveier, og ut på en humpete grusvei. I veibeskrivelsen vi hadde hentet ut fra nettet, skulle vi se etter et rosa hus. På veien kjører vi forbi en township, der de mindre heldige i samfunnet bor. Grusveien snirkler seg av gårde, og jeg tenker mange ganger at vi må ha kjørt feil. Men så dukker det rosa huset opp, med flere tilhørende hytter i sprudlende farger. I porten står Ineke Ann Boyle, og tar oss imot.

Hundepensjonatet Must Love Dogs.
Ineke Ann Boyle driver hundepensjonatet.


– Velkommen til Must Love Dogs, jeg er så nervøs. Det er ikke så ofte vi får besøk av journalister, og i alle fall ikke fra Norge, sier hun og smiler. Både jeg og Marie får hver vår klem, som vi skulle vært familie.
Det er rett og slett vanskelig å beskrive hvor hyggelig det var der. Det store rosa huset var hovedbygningen. I en firkant var det satt opp forskjellige hytter, i masse forskjellige farger. I midten var det en paviljong, og rundt det hele var det et gjerde. Rundt hver av de små hyttene var det også gjerde.

Den første porten vi gikk inn var for å komme inn på området, og da vi skulle gå igjennom neste port, slik at vi kunne komme bort til skyggen under paviljongen, ble vi møtt av ett titalls hunder. Ingen høyere enn kneet mitt.

Lever som en stor flokk  

Det er utrolig å tenke på at dette er en kennel. En plass hvor hundeeiere får pass til hundene sine, når de selv ikke har mulighet til å ha dem.

– Det er viktig for oss at babyene føler seg hjemme her, og ja, vi kaller dem babyer, sier Boyle og smiler, som et resultat av litt spørrende ansikter fra Norge.

Hun har tydelig en enorm kjærlighet for hunder, og sammen med flokken blir vi ledet frem til paviljongen slik at vi kan sette oss ned. En liten hund hopper opp på fanget mitt, og slår seg til ro.

– Han trenger litt ekstra kjærlighet han, sier Boyle om hunden som nettopp har inntatt fanget mitt. Noe som gjør det vanskelig for meg å jobbe, men den søte lille krabaten bryr seg ikke om det, og egentlig ikke jeg heller.

Hun forteller at Must Love Dogs er et resultat av en lang prosess, og at mange mente hun var gal som ville drive en kennel for små hunder.

– Jeg har min formening om hvordan hunder skal ha det, og for meg er det viktig at hunder er hunder, men at de også får den kjærligheten de fortjener. Hele dagen lever alle hundene her som en stor flokk. De kan sove, bade, leke eller kose med oss som jobber her. Det er alltid noen her sammen med dem, forklarer Boyle.

Her bor jeg.

Velger bolig selv

Hundene bor i hyttene om natten. Om flere hunder kommer sammen, bor de sammen, som en familie. Hunder som kommer alene, bor alene. Men om de finner tonen med en annen hund, så kan de bo sammen.

En av hyttene.

– Vi kjører litt samme stil som et hotell. Hundene skal ha det godt i hyttene sine. Derfor er det utrustet med alt en hund normalt ville ha i huset der de bor. Seng, sofa i alle hyttene, samt TV og radio i noen, forklarer Boyle.

Her sover en hund om natten.

Når en hund skal ha et opphold på Must Love Dogs kommer de sammen med eieren sin, og da får hunden selv velge hvilken bolig de vil ha, etter hvilke hytter som er ledige. Det er forskjellige størrelser. Noen hytter er ment for flere hunder, andre for færre.

Sjeldent konflikter

Mens Boyle forklarer hvordan ting fungerer her på Must Love Dogs, prøver jeg å forestille meg dette hjemme i Norge. Hadde det fungert egentlig? På spørsmålet om konflikter mellom hundene, smiler bare Boyle. Hun forstår bekymringen min.

– De fleste hundene kjenner ikke hverandre her, men de får lov til å være hunder, og snakke det språket de snakker. Konflikter oppstår nesten aldri. Vi hadde også større hunder her før, men da ble det mer bjeffing og konflikter. Større hunder har naturligvis større kropper, og lekte på en litt tøffere måte. Vi har derfor konsentrert oss om de små hundene, og de kommer veldig godt overens. Vi har sjeldent noen konflikter, forteller hun.

Jeg holder på å velge meg et sted å bo.

Flokken rundt oss har funnet skyggen de også, og har gått til ro.

– Dere har en god energi, hundene trives i deres selskap, sier Boyle.
Videre forklarer hun at også det er viktig, at hundene føler seg trygge, og at de som jobber her har et godt håndlag med hunder.

En god plass å være

– Dette har vært en drøm som har gått i oppfyllelse for meg. Og selv om ikke alle hundehoteller, eller kenneler, her i Sør-Afrika er slik som denne, så er jeg stolt over det vi har fått til. Vi vet i alle fall at hundene som bor her har det så bra som de bare kan ha det. Vi ønsker alt det beste for våre babyer, og alle andres babyer, sier Boyle.



Ida Cecilie og Noddy

02.januar

For ett flott sted å være hund! Jeg har lovet Noddy at han aldri skal på kennel/pensjonat/dyrehotell osv, men dette virket jo veldig trivelig. Håper det er like fint og veldrevet som det virker som :D Må ha vært morsomt å få sett det live. Veldig søte farger på hyttene også.