Hvorfor får vi problemhunder?

Ingen valpekjøper anskaffer seg valp med det mål å få en problemhund. Likevel vil mange hundeeiere erfare at hunden deres begynner å vise lite ønsket oppførsel. Her er noen tips for hvordan du best mulig kan unngå å få en problemhund.



Ingen valpekjøper anskaffer seg valp med det mål å få en problemhund. Likevel vil mange hundeeiere erfare at hunden deres begynner å vise lite ønsket oppførsel. Her er noen tips for hvordan du best mulig kan unngå å få en problemhund.

Den beste måten å ikke få en problemhund på, er å unngå at problemene oppstår. Mye kan gjøres før du anskaffer deg hund og mens valpen er liten, for å unngå at valpen utvikler seg på en måte verken du eller omgivelsene setter pris på.

De fleste hunder er sosiale og trivelige, men ikke alle.

Arvelig, dårlig gemytt

Ofte er det slik at foreldredyrene selv har problemadferd og nedarver dette til sine avkom. Det hender også at foreldre med et ok gemytt i enkelte kombinasjoner gir en for stor andel valper med et problematisk gemytt.

Dersom du ikke kjenner foreldredyrene personlig, så sjekk opp alt du kan rundt deres oppførsel. Husk at alle hunder er verdens beste i eierens øyne. Sjekk derfor resultater på utstillinger, prøver og mentaltester. Sjekk med instruktører som har hatt foreldredyrene på kurs. Sjekk hos lokale veterinærer som har hatt hundene til behandling.

Husk at alle raser har sine spesielle måter å oppføre seg på, uten at dette er definert som dårlig gemytt. For eksempel så er det å være reservert ganske vanlig hos en shetland sheepdog, men regnes som utypisk hos en springer spaniel. En finsk lapphund vil lett bjeffe som et resultat av dens måte å jakte på, mens bjeffing er uønsket hos en labrador. Hos blandingshunder kan en miks av ulike egenskaper fra ulike raser gi utslag på sluttproduktet, din valp.

Velger du en valp etter trygge, sosiale hunder er sjansen stor for at også din valp vil bli slik.

Innlært aggressivitet og skepsis mot fremmede

Dersom tispa er aggressiv og/eller redd fremmede, vil hun lære valpene sine denne oppførselen. Kjøp derfor aldri en valp der mor til valpene viser uønsket oppførsel etter at valpene er vel tre uker gamle. I tillegg vil hun kanskje også nedarve sin oppførsel,, slik at valpene får en drålig start både i gener og i miljø.

Valper som er godt sosialiserte på både voksne og barn, vil lettere tilpasse seg sin nye familie.

Dårlig sosialisering hos oppdretter

Kjøp aldri valp hos en oppdretter som ikke sosialiserer valpene. Reis ikke hjem med en valp som er påtakelig redd eller sky. Vær også skeptisk dersom oppdretter har barn som får herje for mye med valpene. Valper trenger søvn og hvile og kan bli aggressive i selvforsvar.

På et valpekurs får valpen møtt mange mennesker og andre hunder.

Dårlig sosialisering i sin nye familie

Både for mye og for lite er like galt. Valpen må ikke være gatas nye begivenhet med en gang den har kommet hjem. La den først få bli kjent med sin nye familie i et par dager, før andre får komme på besøk. Samtidig er det veldig viktig at valpen etterhvert får bli kjent med mange fremmede mennesker, både voksne og barn, både menn og damer.

Når valpen har blitt husvarm tar du valpen med deg ut og lar den erfare mange nye ting, men uten at den blir vettskremt. Du skal ikke gå tur med den, det er den for liten til, men den skal ut i verden likevel. La den få tusle sammen med deg til postkassa. Kanskje møter dere noen trivelige folk på veien, og valpen venner seg til biler som kjører forbi.

Ta med valpen i bilen og bruk noen minutter til å tusle rundt utenfor butikken når du er ferdig med å handle. Da får du både trent på å komme på et nytt tsed, møte fremmede mennesker, kjøre bil og å være alene.

La den få bli kjent med et par snille hunder. Men valpen din er ikke et leketøy som de andre hundene skal kunne herje vilt med.

Det er ikke lett å være liten og klare å forsvare seg mot en bitende piraya.

La ikke barna får herje med valpen

Valper og barn som er sammen skal alltid være under oppsyn av en voksen. Dette både for å beskytte valpen, men også for å beskytte barna. Dersom du lar barna herje ukontrollert med valpen, vil den begynne å forsvare seg ovenfor barna for å få være i fred. Husk: Det er ikke hundens jobb å oppdra dine barn! Slikt forsvar mot for mye herjing kan utvikle seg til et hat mot barn, når hunden blir voksen.

Samtidig er det viktig å huske at valper ser på barna som noen herlige lekekameraer som har mye aksjon og mye lyd. De hopper, de biter, de drar i bukser og de drar i ermer. Det kan rett og slett være svært vanskelig for et barn å klare å forsvare seg mot en livlig og lykkelig valp. Når barna mister kontrollen og det begynner å bli vondt, blir de redde. Det å løpe, dra til seg buksebeina og gråte utløser bare villere lek hos valpen.

For å få stopp på det hele prøver barna å forsvare seg med vold. I denne viltre valpe- og unghundperioden er det viktig at barna lærer seg hvordan de kan takle en vilter valp og valpen må lære seg hvor hardt de kan bite.

Ting valpen får lov til når den er liten, vil den også gjøre som voksen.

Uklare grenser

Ting må ikke være lov en dag, for så å bli forbudt neste dag. Å være for snill kan være like ødeleggende på sikt, som å være for streng. En hund trenger en trygg eier som stiller rimelige krav og som gir mye ros og belønning.

Det kan være fristende å leke draleker med valpen, men dersom du ikke helt vet hvordan du skal gjøre dette og valpen blir ganske så voldsom i sin lek og både knurrer og er vanskelig å stoppe, bør du ty til mer rolig sysselsetting som søk etter godbiter og det å løpe etter en trillende ball.

Det kan heller ikke være slik at valpen får ligge i sofaen når den er ren og pen og liten, men den ikke får ligge der når den er skitten, våt og voksen.

Trener du riktig, vil valpen roe seg ned i bilburet når du skal ut å kjøre.

Manglende krav og en eier som tenker med hjertet, ikke med hodet

Ingen hunder liker å få klør, tenner og ører stelt. De må derfor venne seg til dette fra de er små. La aldri hunden få slippe mens den protesterer, men ros den og slipp den ned med en gang den slapper av, selv om du kanskje ikke er ferdig med jobben. Resten kan du ta senere. Din trygghet og ro er nøkkelen for suksess! Ikke stå med en godbit mens du prøver å få gjort tingene uten at hunden egentlig er klar over hva du gjør.

Det samme gjelder trening der du for eksempel trener på at valpen skal være i bur i bilen. Dersom du synes synd på den lille tassen som skriker som en stukken gris og tar den ut av buret mens musikken pågår for fullt, selv om du vet at den både har fått mat, drikke, er godt luftet og burde være sliten, ja, da har du gjort det vanskelig for både deg selv og hunden. Selvsagt vil valpen skrike neste gang den puttes i buret igjen, for det gav jo resultater sist gang... Og slik holder den det gående til du ikke klarer å høre på den mer.

Nøkkelen til suksess er å ventet il valpen kapitulerer og legger seg ned, DA skal du rose den og ta den ut. Da kan det være fristende å la den ligge i buret, og heller vente med å ta den ut til den piper igjen, men hvilke erfaringer er det valpen gjør seg da?

Matforsvar er som regel innlært.

Matforsvar

En hund forsvarer maten sin fordi den er redd. Den er rett og slett redd for at du skal ta maten i fra den.

Å straffe den i denne situasjonen forsterker redselen og dermed også forsvaret. Tren aldri på å ta i fra hunden maten eller tyggebeinet. Viser hunden matforsvar skal den spise i et eget rom og matskåla fjernes umiddelbart etterpå. Tren på å putte stadig mer oppi skåla mens hunden spiser, slik at den ser på hånda som kommer som noe positivt.Det er en fordel at de bitene som hånda kommer med er litt ekstra velsmakende, slik at hånda som kommer er noe positivt, ikke en trussel.

Er det barn i huset skal den aldri ha tyggeting tilgjengelig der barna har tilgang. Matforsvar kan bero på at valpen måtte kjempe for maten i valpekassa eller at den er veldig glad i mat. Virker den veldig sulten, men er rund og god, bør du vurdere å gå over til et mindre næringsrikt fôr slik at den får spise seg mett. Er hunden litt i tynneste laget, får den rett og slett litt for lite mat.



ellbell

29.oktober

Veldig god artikkel!

emonee

20.november

Finske lapphunder bjeffer ikke! Svenske derimot, har lettere for og gjøre det!

Hollenderen

20.november

Likte denne bloggen veldig godt ! Carmen og jeg kjenner den øverste hunden, samme rase ;)

bartehund

20.november

Denne bloggen likte jeg kjempe godt! Du fikk frem mange gode argumenter, og nye valpeeiere vil lett forstå hva du mener, da du har skrevet på en tydelig og god måte.

Linkaz

20.november

Flott artikkel, må være en av de beste jeg har lest fra deg! Eneste jeg må legge en liten protest på er siste avsnitt om matagresjon. Det er greit at når valpen er liten er det greit å komme bort å putte en pølsebit oppi eller ligennde slik at den lærer at det er positivt når man kommer. Men man skal kunne ta i hunden når den spiser og være i samme rom, det er noe hunden rett å slett må lære seg å unngår man det så trener man jo ikke på det å problemet forsvinner aldri det bare blir unngått... Den andre tingen du sier er at om hunden er småfeit så burde man gå over til ett mindre næringsrikt for. Kunne ønsket du presiserte at dette gjalt VOKSNE hunder, valper bør jo ha valpeforet sitt uansett det er trossalt ganske viktig for korrekt utvikling.. =) Men alt i alt, bra artikkel! =)